Evakuering og gavebonanza

Det har vært mye vind og vær i det siste, det betyr at Kullungen har åpnet lekeplassen under barnehagen og klatretårnet. Stas det, leke med sand som ikke er dypfryst igjen.

På fredag var det akkurat 10 år siden skredet fra Sukkertoppen gikk, dagen etter en vinterstorm. Skredet tok med seg 11 spisshus, hvor 10 mennesker ble tatt av snømassene. 2 overlevde dessverre ikke og det var en minnemarkering ved skredvollen bak huset vårt på 10-årsdagen. Jeg anbefaler å lese om denne hendelsen. Som Svalbardposten siterer Åsmund Sandvik: – Midt i kaoset viste Longyearbyen sin sterkeste side

Vi har jo ikke priskrig på juleartikler her oppe, det er jo ikke noe konkurranse. Det er helt greit det altså, men Svalbardbutikken har hatt julekalender med et nytt tilbud hver dag. Da er det halv pris som gjelder stort sett. En av lukene var halv pris på ribbe, maks 10 ribber per familie. Det var det såpass mange som gjorde at grensa kjapt gikk ned til 5 per familie. Vi gikk glipp av tilbudet, men sikra oss en ribbe når Norbjørn kom på fredag.

Når vi er inne på båten, den kom seilende på fredag med etterlengtet mat til butikken. Det har vært tomt for mange ferskvarer i godt over en uke. Naturlig nok ingen krise da man alltid finner alternativer. Mange har også fylt opp fryseren med varene det ofte er tomt for, som kjøttdeig for eksempel. Årsaken til mangelen denne gangen var et fraktfly med tekniske problemer, det måtte ned til Polen for å fikses. Dermed fikk stødige Norbjørn oppgaven, det tar bare litt lengre tid. Bra det var plass til matvarer da, vi brukte nok en del lasteromsplass med alle julegavene kjente og kjære har sendt oppover. Det var noen få som ikke rakk den siste båten for året, men det blir jo en bonus når det kommer på nyåret. Vi har også sendt nedover noe småtteri, om man pakker tett og lett så går det med flyfrakt, som brev. Krysser fingre for at de rekker seg frem til mottakerne til julaften.

Pakkene som kom på fredag henta jeg og Isak etter jobb og barnehage, vi har blitt godt kjent med postsjefen, som også er en av naboene, så igjen fikk vi spørsmål om vi ikke skulle hente Hanne sine pakker med det samme. Det ble tre turer inn og ut av posten for å få med oss alle. Vi måtte vente på Hanne(og bilen) så vi satte alle pakkene ved en snøskavl så Isak fikk leke litt. Det var mange kommentarer i løpet av de ti minuttene fra kjente forbispaserende. "Dere leker ikke jul altså!".

Denne uka har vi også hatt vårt første strømbrudd i byen på tre år. Torsdag, i det vi skulle ta lunsj, gikk strømmen i hele byen. Man føler litt på hvor sårbar man er, og vi konkluderte med at det var behov for å ha hodelykter liggende i beredskap på kontoret. Vi har sikkert nevnt det før, men polarnatt uten måneskinn er ikke bare mørkt, det er totalt svart. Hanne og noen fra hennes jobb skulle ned til Fruene for lunsj, det var utfordrende å kjøre i bybildet uten noe form for gatelys. På Fruene hadde de tent stearin og man kunne betale med Vipps. 5G-nettet hadde nok litt batteri å gå på. Etter ca. 20 minutter kom strømmen tilbake. Og vi måtte tilbake på jobb.

Det har jo foregått noen juleting også. Det har vært nissefest i barnehagen, vi har pynta juletre, bakt forskjellige ting, spist forskjellige ting, tjuvsmakt på ting som kom i pakkene, også har vi avtalt at juleaften skal feires sammen med Alfred og familien.

Var på skytebanen med en kollega i går, helt ordinært det. Det er kanskje ikke så ordinært å få slengt 200 gram med hjemmelaget leverpostei av svalbardrein i hendene, akkompagnert med en bukett tulipaner. Leverpostei kan jeg jo ikke si nei til, men takket først nei til blomster. "Gi de til Hanne da!". Takk Kathinka, drar gjerne på skytebanen neste lørdag også, da er det nok tomt for leverpostei.

I dag var vi i svømmehallen før vi dro til Svalbar for hyggelig søndagsmiddag sammen med naboene.

Med det så ønsker vi alle sammen som leser disse reisebrevene ei riktig så god jul, ta vare på hverandre :)