Julefeiring 78 grader nord

Julegaver. Alle kom ikke frem i tide, verken den ene eller andre veien. Sånn er det, posten gjør sitt beste, også for oss som er av den treige sorten. Det ordner seg til slutt :)

Jula starta med et brak lillejulaften, hjullasteren som så snilt skulle brøyte ved barnehagen til Hanne kjørte igjennom tre-platten utenfor inngangsporten. Den satt bom fast. Området ble sperret og en storstilt redningsaksjon ble startet. Det gikk bra til slutt, ingen menneskelige skader(unntatt stoltheten til sjåføren) og Hanne kom seg hjem til jul.

Julaften, en dag alle barnlige forventninger forhåpentlig vis innfris. Det er er bygget opp i lange tider, ønskelister, rampenisse, kalendere og inntrykk fra alle kommersielle kanter. Derfor var det helt nydelig å starte rolig hjemme før vi bestemte oss for å dra til kirka for gudstjeneste.

Kirka var stappfull, vi ble dermed stående i inngangsdøra, her sammen med vernepliktige soldater fra kystvakta. De sang ivrig med på salmene med varierende musikalsk hell, mens fartøysjefen brukte skuldra til Hanne som stativ for kameraet sitt. De skal ha for innsatsen, upåklagelig.

Etter gudstjenesten lasta vi full pickupen med julegaver og riskrem og kjørte bort til Alfred. Det ble ikke plass til Hanne og Isak så jeg kjørte bilen hjem igjen før vi gikk bortover. Rett bak oss kom også julenissen, han er sikkert bare veldig tidlig ute så nærme nordpolen?

Etter nydelig ribbe og tilbehør åpna vi ti tusen julegaver. Noen begynte å bygge på legoen før neste gave ble åpna og stua var rene legoland før vi begynte på riskremen. Isak fikk seg tryllestav og tryllesett så det ble også tid for Isaks trylleshow.

Klokken 22:00 er det oppmøte på torget for de som ønsker, her er planen å gå rundt juletreet. Isak og Hanne gikk hjem med restene av riskremen mens jeg gikk nedover for å se hva dette var for en greie. Og her var det magisk stemning. Det høres på synginga at det er mange nasjonaliteter i Longyearbyen :) Etter rundgangen er det fritt frem for å bli med på KB for forfriskninger, presten er også med. Jeg gikk hjem med høylytt allsang fra torget bak meg, "Vinsjan på kaia". Fikk med meg et par vers før vinden endelig tok resten.

Andre juledag var det tid for nissemarsj, en populær barneaktivitet. Vi kjørte opp til idrettshallen litt tidligere hvor Hanne skulle hjelpe til. Jeg og Isak blanda oss inn i klargjøringen også, hvor en av oppgavene var å hente bord som var lagret under svømmehallen. Det var spennende for oss begge to det. Mens Hanne registrerte deltakere, serverte kaffe og pepperkaker gikk jeg og Isak, sammen med Iben, Alfred og Henrik opp mot Gruve 2 for å starte på løypa.

Vi fant de tre første postene i bitende kald motvind. Den var nok nedkjølt av Spitsbergen og sist Larsbreen før den kom ned til oss. Henrik og Iben ga seg ved Nissepostkassen nedenfor Gruve 2. Jeg, Isak og Alfred gikk videre bort til huset til post 5 før demokratiet bestemte at vi måtte snu. Det ble stilt spørsmål om vi i det hele tatt ville overleve hjemturen. Isak foreslo at vi skulle grave oss ned, men Alfred mente vi hadde for lite proviant. Vi var jo halvveis, men tilbake virka vel kortere. Ingen skam å snu!

Tilbake i idrettshallen ble det medalje, en lite premie og pepperkaker. Hallen ble åpnet til stor begeistring. En pappa hadde brannvakt, da er det jo bare å hente brannbilen da, og sette på lysene utenfor idrettshallen. Fin måte å få halle barna ut av hallen for opprydding.

Etter en liten kort hvil hjemme, og en lengre forklaring rundt hva en juletrefest er og hvorfor det er morsommere enn å spille nintendo, tok vi turen opp til kirka for juletrefest. Her ble vi møtt av nordlys og ei dame som sa noe om en busslast av turister før vi ble jaga inn i kirka. Vi fant de siste ledige plassene i stua før vi kasta oss med på synginga. Etterpå spratt julenissen ut av sakristiet og inn ved alteret. Han hadde ikke med altervin, men poser med godteri til barna. Jeg har ikke hørt om noen andre steder man får utlevert godteri av en julenisse fra et alter... All mulig respekt og applaus for det valget!

Hva er vel en juletrefest uten leker? Man kunne prøve å sette nisseluse på en nisse i blinde. Jeg så ingen treffe. Ellers så kunne man kaste en sel oppi et hull i isen i trygghet fra isbjørnen. Kosebamse altså, ikke en ekte sel. Ikke ekte is heller for så vidt, liturgisk filt tror jeg.

Hanne ble under juletrefesten spurt om å bli med på Svalbad for litt badstu og "isbading". Så etter en runde med seg selv heiv hun seg med. Jeg og Isak spilte litt nintendo før vi diskuterte hvorfor det var viktigere å sove litt enn å spille Harry Potter tv-spill. Diskusjonen pågikk helt til han sovna.

Hva gjør du når du jobber i kulturhuset og ikke kan bare hente en brannbil? Jo du arrangerer barnedisko på sparket i kulturhuset med en dags varsel. Det legges ut arrangement på Facebook. Jeg løp ned litt før tida for å hjelpe til å sette opp bord, mens Hanne sikkert måtte ta samtalen rundt nintendo vs. barnedisko.

I kulturhuset ble det ansiktsmaling, dansing, diskolys og kanskje det som engasjerte mest, en røykmaskin som blåste god gammeldags røyk i ny og ne, til stor begeistring. Etter et par timer med diskorytmer ble oppryddinga gjennomført av samtlige oppmøtte i god svalbardstil, det var rydda rent på 5 minutter. Vi gikk rett til Fruene for lunsj sammen noen bekjente. Isak satt på eget bord sammen med to av høstens fremtidige førsteklassekompiser.

Nå nettopp var vi på kino for å se den nye Flåklypa-filmen. Regner med det blir litt nintendo nå før dagen er over. Kanskje lurer vi inn litt middag også, om vi vinner diskusjonen...

Jeg har spurt, og vi er samstemte om at det har vært en veldig fin og uforglemmelig jul! Dette blir årets siste reisebrev, så vi vil ønske alle sammen en riktig fin nyttårsfeiring :)

Nyttårsklem fra Isak, Hanne og Johan