Polarjazz i lyset

08.02.2026 • dag 552

Denne uka har vært polarjazz-uke. Nå er det flere timer med dagslys midt på dagen og om det er klarvær er det et helt fantastisk lys.

En uke som starta som vanlig. Svømmetrening på tirsdag, vi kjøpte med oss ferdige karbonader fra Svalbardbutikken og spiste de i hallen før treninga. Isak har jo vært i bassenget mye i det siste. Han har blitt enda tryggere.

Onsdag var det endelig tid for årets første Telenor-karusell. Hanne tok med seg Isak og Alfred bortover. På mandag kveld gikk det et 150 meter bredt skred oppe ved Huset. Skredet tok med seg taubanebukker og gikk over scooterspor. Vei 300 ble derfor stengt fram til torsdag grunnet skredfaren. Siden løypa til Telenor-karusellen går langs denne veien, gikk skiløperne opp forbi kirka og til Sysselmesteren.

På torsdag ble det scootertur til Reindalen. Målet for meg, Andreas og kollegaene Jørn og Jan Magnar var Marthabreen, og muuuligens Svea. Denne turen var i utgangspunktet rekognosering for neste dags tur hvor vi skulle guide artister og følge. Samme som under fjorårets Polarjazz. Det var bare to påmeldte til turen, de aller fleste hadde meldt seg på hundekjøring i stedet. Optimistisk dro vi ut i litt dårlig sikt.

Mindre snø i Todalen

I Todalen var det mindre snø enn i fjor, noe som er litt utfordrende med tanke på stein. Snøscootere er ikke så glade i stein.

Overvann

Måtte gi tapt for naturen, det lå overvann i morena. Det ble derfor ikke tur opp til Marthabreen denne gangen. Vi kjørte i le og spiste lunsj. Drytech/Real turmat, på Johan ble det pasta bolognese.

På tide å snu

Ned fra Reindalspasset var det også vann, gitt at også været var litt dårlig, valgte vi å begynne på turen hjem igjen.

Bolterdalen

For å friske opp litt snøscooterteknikk valgte vi å ta Bolterdalen tilbake. Her er det kantkjøring masse svinger og navigering. Dalen stenges 1. mars for scooter-kjøring og er fra da forbeholdt hundekjøring.

På fredag var Isak sammen med Gruve 7 på konsert i Kulturhuset. Hanne kjørte skytteltrafikk ned til konserten med barn fra Polarflokken. Mens de dansa inne i kulturhuset, var jeg og samme turgjeng fra dagen før på vei mot Tellbreen. Dette sammen med Polarjazz sine SoMe-ansvarlige. I klarere vær ble det nok noen fine bilder for sosiale medier.

Ved Tellbreens front

I fjor var Johan og Børge på Tellbreen, da var det mulig å komme seg inn i breen fra oppe på den. I år er det annerledes og man må gå inn fra brefronten.

I går var Hanne og Isak hjemme alene på dagen. De var ute å laga snøhule rett utenfor ytterdøra. De møtte Alfred og gjengen. Barna lå strødd i gata, var slappe og ville egentlig bare inn. Lørdagsstemning altså.

I mens Hanne måtte håndtere en sliten 6-åring var jeg ute for å utøve gamle kunster, jeg var innleid som lydtekniker under Polarjazz. Gikk bare fint det.
Polarjazz skriver om artisten jeg knot(t)a, Glacier Lamentation:

Hvordan høres det ut på innsiden av en pingo? Isbreer som smelter? Gjennom banebrytende lydkunst, kombinerer Glacier Lamentation kunst og hard vitenskap.
Med hydrofoner og nysgjerrighet har trioen bak prosjektet – Torben Snekkestad, Morten Qvenild og Anja Lauvdal – i samarbeid med UNIS og glasiolog Andy Hodson fanget lyder fra arktisk natur i rask forvandling. Resultatet? Musikalske landskap du aldri har hørt maken til.

I dag tidlig fikk Hanne servert kokosbolle, kaffe og litt sjokolade på senga av Isak. Vi har vært ute å lekt, sett litt OL, hatt besøk, også en megakrise fordi ting var urettferdige. Det gikk over da, så Isak og Hanne har vært på kino.

Gratulerer med dagen alle mødre :)