April

Jeg vil si at klimastemninga(nytt ord?) er smått dårlig her om dagen. Vi har hatt en av tidenes dårligste snøscootersesong. Ikke siden 1998 har bakken tina så mye, og så tidlig. 20cm. Det har blitt kaldere igjen og det har nok fryst litt, men skaden er allerede skjedd og om vi skal komme oss ut fra Longyearbyen med scooter nå, så må vi montere hjul. Til min store skuffelse så måtte vi avlyse årets planlagte tur til Newtontoppen hvor Arsenal-flagget skulle vaie i vinden et kort øyeblikk. Nå har de ivrigste litt panikk og flytter kjøretøyene sine så nærme scooterføret som mulig. Det er jo fra midten av april og uti mai at de fineste turene skal oppleves på scootersetet.... i midnattsol. Dog har nok mange daler og elver åpnet seg, og VI skal i alle fall parkere for i år.

For ja, jeg har vel sagt det mange ganger før, men det går raskt fra mørke til lys. Vi har de siste 10 dagene hatt sol hele døgnet og de lystette gardinene kommer godt med igjen. Snøspurven har kommet og andre fulgearter gjør seg klar til hekketiden oppe i fjellsidene. Spurven er den eneste syngende fuglen her oppe, ikke alle er like begeistret for nachspielsteminga, men vi tar den godt i mot :) Det er en litt unnvikende fugl, men jeg fikk tatt et bilde av en på spisshustaket, etter at Hanne spilte av snøspurv-sang fra telefonen for å lokke. Svar fikk hun også.

11. april satte Isak og Hanne seg på scooteren og deltok i bryllup på Fritham helt innerst i Todalen. Her var det selveste presten og kulturhus-sjefen som hadde seremoni. Med mannskor og hele pakka. Jeg hadde vakt og måtte sitte hjemme.

Hanne var frivillig på Svalbard Skimaraton, som med nød og neppe ble arrangert i Todalen 19. april. Det ble en lang dag, oppmøte var tidlig på mårran, mens snøspurven sov. Det var ikke føre til å kjøre scooter utover som i fjor, men jeg og Isak kjørte en tur utover for å se fra veien. Hanne var hjemme utpå kvelden og sovna før hun la føttene i sofaen. Det ble ingen bankett. Det regna om natta og barnas skifestival neste dag ble avlyst, til Isaks skuffelse, som plaster på såret fikk alle som hadde deltatt på Onsdagsrennet/Telenorkarusellen likevel medalje.

Isak bruker å legge Hanne om kveldene og bruker å ha det litt moro med mamman sin når hun har sovna. Legger alle 200 kosebamsene oppå henne f.eks. Eller som Hanne oppdaga en dag på jobb når hun bladde i bildene på telefonen sin. Her fant ut et bilde av seg selv mens hun sov. Isak sitt verk det da.

Ellers har vi vært i barnebursdager, vi har vært på småturer, vi har prøvd sykkelen(som har blitt for liten) 

På lørdag var det Charlie og sjokladefabrikken -musikal i kulturhuset, Hanne og Isak tok med seg Kristin og Alfred nedover. Det var visst skikkelig stas. Isak var ikke i seng før seint. På søndag var det Mariokart-turnering i kinosalen, Isak stilte i 6-årsklassen med gaming-trener Johan som støtte. Det ble seier og gavekort. Det var to deltagere i klassen :P Etter konkurransen kom Hanne ned for å så den nye Mario-filmen sammen med Isak. Jeg pjuska meg hjem. 

Ja, vi har jammen klart å klemme inn litt sykdom også. Undertegnede har vært pjusk faktisk.

Om vi går tilbake til tidlig i reisebrev-karrieren så var det klaging over at lokalt kjøp&salg foregikk på Facebook her oppe. At annonser forsvant, at salgsinnlegg med våpen, med kreative skrivemåter, raskt ble fjernet i Zuckerbergs meta-univers. I tillegg ble budrunder plutselig avgjort uten at du rakk å skrive inn budet ditt. Finn.no er ute av bildet her oppe, det er ikke bare enkelt å sende nedover til folk som kjøper fra fastlandet. Også er jo auksjoner en greie her oppe.

Dette gidda ikke jeg å være med på, så nå har jeg brukt tilgjengelig fritid på å lage en helt egen app for Longyearbyen og Svalbard. Kall det gjerne Spitsbergens Finn.no, men med muligheter for auksjoner. Appen ble publisert i slutten av mars og det er nå godt over 1000 brukere registrert, 203 aktive annonser for øyeblikket, og det snakkes om å legge ned Facebook-sidene. Målet er derfor innen rekkevidde.

Ble litt langt læll dette... God mandag.