Pyramiden

Har du hørt den om polakkene, amerikaneren, meksikaneren og norsken?

Pawel, Gustaw og Johanna hadde hytte på Vindodden, en times kjøring fra Longyearbyen. Jeg, amerikaneren og meksikaneren formet et lag i Longyearbyen og kjørte nordover. Vi ble litt forsinka og det er jo ingen mobilforhold på Vindodden, så ingen mulighet til å si i fra til de på hytta. Vi fant hytta til slutt, og de hadde heldigvis ikke dratt uten oss. Vi lasta om litt før vi kjørte videre mot Fredheim hvor en av mine største tur-frykter ventet.

Kryssing av sjøis

Krysse hav. Eller sjøis, det er ingen favoritt. Hadde med oss bor for å teste tykkelse, men med åtte kilometer kryssing så kan understrømmer gjøre mye ugang. Rett før oss så kjørte det en gjeng med studenter over Tempelfjorden, de testa isen flere steder også. 30cm tykkelse på det tynneste, jeg lærte på kurs at 15cm visstnok er grensa til trygg nok ferdsel på havis. Jeg følte meg trygg nok til å frese over, ingen stopp på isen.

Trygt over Tempelfjorden kjørte vi videre opp Fuhrmeisterdalen, over Burn Murdochbreen og ned Boltonbreen. Trygge breer å kjøre over, men man må likevel være oppmerksom og følge breene opp/ned. Det er også tryggest å holde seg på scooteren, ganske kjipt om du har spisse føtter og treffer på en bresprekk.

Hit men ikke lengre

På vei nord i Gipsdalen tok vi igjen tidligere nevnte studenter. De hadde fått trøbbel helt øverst i dalen og var i ferd med å snu. Det var smeltevann og blank is. Umulig for scootere å kjøre på uten ispigger(uvanlig å bruke på vanlig tur). Vi måtte finne en alternativ rute, her var det vindhull og vi måtte ta skredspadene fatt for å grave oss vei. Med spreke studenter, isbjørnvakt, tre vindhull og et par timer senere var vi klare for å fortsette.

Oppe ved Gnombreen var det meget vindfullt og sikten veldig dårlig, men så snart vi kom ned mot Nordenskiöldbreen var det helt klart igjen, sol og skyfritt. Ingen vind. Sånn er det, store variasjoner på korte avstander og vær kan snu veldig raskt. Det er noe man må ha med i tankene når man planlegger.

Nordenskiöldbreen

Nede ved brekanten av Nordenskiöldbreen var det nok en gang klart for kryssing av sjøis. 13 kilometer over Billefjorden og rett inn i Pyramiden, på vei over så vi også en liten sel ligge å sole seg. Men ingen er spesielt gira på å stoppe på fjorden, så ingen sel-fie....

Fremme ved Pyramiden

Et tidligere gruvesamfunn, nå en spøkelsesby som fremstår som Sovjet Unionisk. Rundt hundre bygninger som står ubrukt, flere av de er tatt over av fugler og fungerer som fuglefjell på sommeren. Navnet har byen fra det pyramidformete fjellet byen ligger ved. Vi er litt turister, ser en rev, finner spor etter den nå så velkjente isbjørnen som var der forrige helg. Vi tok oss også en tur inne på hotellet. Etterpå går vi litt lengre opp i byen for å hilse på Lenin. Her er allerede en kommunistisk Svalbardrein på vei til å salutere. Comrade Rudolf.

Jeg leste at det var svenskene som grunnla Pyramiden på starten av 1900-tallet, for deretter å selge det til Sovjet i 1927.

Fylte drivstoff og tok fatt på veien hjem. Vi stoppa på tur tilbake for å beundre Nordenskiöldbreen, den hilste på oss med å riste litt. Et skikkelig brak. Kan sammenlignes med et jetfly.

Overvann

Det var ikke mange utfordringer på vei hjem, men jeg kjørte meg fast i overvann i Gipsdalen. Jeg får sette det på nybegynner-kontoen, full gass med 180 hester spøler bare på overvann. Ble enklere for nestemann da.. Meste av slushen havna på scooteren. Nærmer seg nok veldig at mye av naturen blir utilgjengelig på snøscooter, den gir oss små hint om det i alle fall.

Det er vanskelig å vise frem hvor spektakulært det er i all hovedsak, det må oppleves. Har filma, så det kommer nok en video etter hvert.

Takk for turen :)

11 timer og 254 kilometer på scooteren, var hjemme 23:45, i dag er kroppen ubrukelig.