X&Y
• dag 279
Denne uka har det vært stille på kontoret, hele gjengen unntatt meg har vært på fastlandet. Ellers var mye ordinært frem til fredag. Jeg var med barnehagen til Isak på tur, som isbjørnvakt og sluffetransportør på akedag i Todalen. Alle over 2 år ble hentet av buss i barnehagen og kjørt ut til krysset ved gruve 6. Her sto beltevogna til Hurtigruta og tre foreldre med sluffer klare for å kjøre opp barna til akebakken. Det var bedre vær enn meldt, sol og en fantastisk dag for å være isbjørnvakt, og barnehagebarn da.
På tur tilbake var det begynt å bli meget bløtt i starten av Adventdalen, sol og opptrapping av våren skal få skylda. Det ble litt vannscooter-kjøring før jeg kom meg hjem. Isak ble med bussen tilbake til barnehagen.
I løpet av akedagen hadde Hanne vært på flyplassen og hentet nok et besøk. De ønsker å være anonyme og referert til som X og Y, det skal vi respektere. Det var stor stas når tante Yda og onkel Xnut var med i barnehagen for å hente.
Det ble tacofredag og avslapning hjemme på fredag. På lørdag var det ønske fra Isak om å dra på museum, men vi inngikk kompromiss. Først en tur oppe i Huset for kanelboller og kaffe. Vi lurte også inn en liten kjøretur opp mot Gruve 7 før det ble museumsbesøk.
Som sagt så er våren på plass, gåsa har kommet og det begynner å bli utfordrende å kjøre scooter. Derfor må vi jo si at det var en bonus at X fikk med seg en kveldstur oppe på Longyearbreen og en tur ned i en nedpakka isgrotte. Det var rimelig i siste liten. Vi gløtta også over passet og ned mot Fardalen og Fardalsbakken.
Det ble tatt en avgjørelse om at snøscooter ikke fungerer supert som vannscooter, så i dag ble det føtter og topptur. Eller, føtter opp, rumpe ned. Isak overrasker igjen, uten noe spesielt med klaging så gikk vi opp til varden opp mot Sverdruphamaren, som er en del av Platåberget. Noen stopper med bensinfylling i form av sukker var alt som skulle til. Jeg og X ble enige om at det var tabbe å glemme oksygenflaskene og begynte å speide etter sherpaer. Rimelig tynn luft der oppe. Etter 329 høydemeter i bratt terreng kunne vi skrive i trimboka. Hanne har vært her før, i mørketida, da skal du vite hvor du setter foten. Rett nedenfor kanten hadde alkekonger begynt å gjøre klart for hekking.
Hekk ja. Som sagt ble rompa valgt som transportmiddel ned igjen, til stor fornøyelse for hele gjengen. X sa bestemt at han skulle gå ned. Men hen kom plutselig i sidesynet mitt i raskt driv nedover, på rumpa, han hadde ikke bremser på myke Hoka-hæler. Jeg med børsa på brystet.
Det er mulig vi skal på eventyr igjen i morgen, men det må vi komme tilbake til.
