Barentsburg

08:30 ble vi plukka opp av buss, forkledd som hotellgjester. Vi ja, ikke bussen. Kjørte ned til havna for å gå ombord i Billefjord, vi kasta seil og heiste loss for å seile over Isfjorden til Ymerbukta og Esmarkbreen.

Esmarkbreen

Billefjord la til ved kanten av havisen og satte ut en stige. På isen plukka vi opp seks skigåere som hadde vært på tur i 8 døgn. Jeg tror det var mer 14 døgn, i alle fall ut i fra lukta. De hengte alle sine bløte klær opp til tørk rundt om på båten, til og med på toalettet. Det dugga på brillene mine av fuktigheten, så jeg pakka de i lomma. Det var litt grått, men vi så Esmarkbreen i diset.

En av turistene klaga på det meste tror vi, klaga sikkert på det også. Hun hadde New York lue og hvite sko.

Vel fremme på havna i Barentsburg. Vi starter med å gå ca. 300 trappetrinn fra kaia og opp til hovedgata. Stairway to Sovjet. Her er det første du legger merke til det store kultursenteret. Her har de kulturhus, bibliotek og treningsrom. Skulle visst nok være en diskokule der inne også. Storsalen har plass til flere enn det bor i Barentsburg.

Det bor ca. 40 barn i Barentsburg, russiske og ukrainske. Skolebygget var fint dekorert. For å "hylle" norsk suverenitet på Svalbard så var skolen utsmykket med maleri relatert til Norge. Vi fant til og med Nidarosdomen på veggen. Er nok brukt drygolin.

Når den guida turen var over så endte vi inne på hotellet. Her kjøpte jeg meg honningkake og en lokal pils. Guiden snakka noe om vodka på 78 grader, men varm vodka holder jeg meg unna. Kaka var like mektig som Lenin var. Yda koste seg med napoleonskake, prøvde seg også på en flaske med farris fra Georgia(tror jeg). Jeg smakte så vidt på det, det var lite som minte om vann, ganske sikker på at den inneholdte sovjetisk avlyttingsutstyr. Xnut kom etter hvert å kasta seg også over en øl fra Red Bear, det lokale bryggeriet. Usikker på hvor han hadde vært, kanskje hadde han et møte med Frode Berg.

Borti gata møtte vi en brannbil. Om jeg ikke helt har glemt kjenningstestene fra førstegangstjenesten, en Ural 4320. 6 hjulstrekk fra den kalde krigen. Her sto to brannmenn og spyla ut av grøftene. Trykket i brannslangen var lite å skryte av.

På toppen av bakken opp fra kaia står Lenin, i bysteform, med blikket vendt mot horisonten og holdningen til en mann som nekter å innrømme at det kanskje gikk litt skeis med planene. Han har stått der siden 70-tallet. Jeg og Xnut hilste på, bare en kald skulder tilbake. Yda var på postkontoret.

Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var de falleferdige bygningene folk faktisk bor i. Den russiske guiden sa ikke noe om det, men det er en høy andel som lever langt under fattigdomsgrensa i Barentsburg. Kirka i Longyearbyen gjør en god jobb her, samler inn klær og mat og leverer med både helikopter og båt en gang i blant.

Alle barna i Barentsburg var invitert til 17. mai feiring i Longyearbyen og ble flydd inn til nasjonaldagen.

Det ble med en suvenir til Isak også, en måse made in Barentsburg.