Reisebrev har blitt nedprioritert, så nå kommer det et med oppdateringer for en hel måned. Besøk både her og der, og fravær av varmtvann. Og viktigst, verdens beste mamma og kjæreste har fylt år.
Skolestarten har gått veldig bra, som sagt så syntes Isak at SFO var morsomst til å begynne med, men nå er skole også morsomt. Det er ingen tvil om at det er venstrehånda som er dominant og noen bokstaver vet ikke jeg en gang hvordan venstrehånda skal skrive. Lekser er ingen favoritt, merkelig hvor sliten man kan bli av å ta en bok opp av sekken.
Denne måneden har vi blant annet...
- ...vært en tur ombord i Statsraad Lehmkuhl
- ...henta medalje og diplom. Isak, en skikkelig Super Turbo, elleve poster ble det i bagasjen til slutt.
- ...deltatt på "Løp for meg", til inntekt for barnekreftforeningen. Isak løp inn til en meget overraskende femteplass i åpen klasse. Skulle ha spart litt av den energien til leksene men..
- ...vært på åpen brannstasjon. Her fikk vi slukket brann, blitt heist i heisekran, hilst på Bjørnis og kjørt brannbil. Kaffe og kaker laget av sykehusets ansatte, til inntekt for TV-aksjonen.
- ...feira 7-årsdagen til Alfred, med fest på Klubben. Stor stas!
- ...tatt en siste båttur for sesongen i båten til naboen. Fisketuren gikk til utenfor Bjørndalen i kjempefint vær. Hyse ble det også.
- Også har vi gått pride parade.
Fraværende svaldbarsk fjernvarme
Natt til onsdag 9. september dukket det opp en e-post om at Svalbard Energi skulle stenge fjernvarmen vår i åtte timer på tirsdag – altså samme dag. Informasjonen kom med andre ord litt i seneste laget, men vi skulle uansett være på jobb i tidsrommet, og oppgradering av fjernvarmen er jo nødvendig.
Da vi kom hjem, var huset kaldt, og ute på parkeringsplassen sto en bråkete dieselvarmer og jobbet. Varmtvannet var heller ikke mye å skryte av. Hvis man trenger mer enn to minutter på å bli ren i dusjen, var det egentlig bare å gi opp. Vannet ble iskaldt, og det hjalp ikke akkurat at det var 11 grader på badet.
Jeg kjørte ned på kontoret og hentet en to meter lang panelovn. Den hadde stått på et kontor som selv hadde vært utsatt for samme fjernvarmebehandling. Vi plasserte den midt i gangen i et forsøk på å få litt lunk i spisshuset.
Etter en del leting etter informasjon fikk jeg endelig et ordentlig svar 22. september, bare noen dager før vi skulle få besøk. Jeg spøkte med at hotellregningen måtte dekkes dersom varmtvannet fortsatt ikke var tilbake. Beskjeden var heldigvis at både fjernvarme og varmtvann skulle være på plass innen torsdag.
Og det gikk akkurat. Torsdag kveld kunne vi endelig bruke dusjkabinettet uten ubehag igjen.
Tar man fram kalkulatoren, uten at regnestykket er spesielt avansert, blir åtte timer til omtrent 312 timer. Det er, kan man trygt si, litt mer enn først annonsert.
Samtidig er det kanskje nettopp dette som er litt Longyearbyen – eller Svalbard – på godt og vondt. Ting går ikke alltid helt etter planen, men forståelsen er stor, og folk stiller opp for hverandre. Vi fikk flere tilbud om å låne både dusj og varmeovner underveis.
Informasjonen fra planlegger og utførere som jobbet med vann og fjernvarme kunne nok vært bedre. Men skal man tro de som har bodd her oppe en stund, er også det ganske svalbardsk.
Bursdagshelg
Sist uke måtte jeg prøve så godt jeg kunne å rydde litt i huset uten å vekke mistanke. Det skulle brettes klær og gjøres klart to gjesterom. Hanne skulle ta overgangen inn til 40-år denne helga, og jeg hadde alliert meg med en liten gjeng på fastlandet for et overraskelsesbesøk.
Problemet er bare at jeg aldri støvsuger på en onsdag. Det ble lagt merke til, selv om det ikke kom noen kommentar. Jeg pleier heller ikke å brette klær særlig ofte, så også det var visst litt mistenkelig. Hanne hadde til og med nevnt på jobb at hun var rimelig sikker på at noe var på gang.
Jeg ventet til samme dag med å fortelle Isak om besøket. Han blir nemlig litt annerledes når han skal holde noe hemmelig, og det er ikke nødvendigvis en fordel når overraskelsen skal vare helt fram til døra går opp.
Isak tok raskt kontroll over planen for hvordan mamma skulle overraskes. Yngve og Camilla ble beordret inn på gjesterommene, alle lys skulle slukkes, mens tante Marianne skulle sitte klar i sofaen.
Da Hanne kom inn døra, var Isaks første spørsmål: «Vet du noe?»
«Nei, vet DU noe?» parerte mamma.
Deretter ble fastlandsbesøket presentert en etter en, blant oppblåste ballonger og en etter hvert ganske fornøyd 39-åring. Det ble middag på Kroa etterpå.
Fredag gikk de tre besøkende seg en liten tur ned til sjøkanten i meget pent vær. Helt klare speilbilder i vann og sjø er sjelden kost her oppe. Det ble også litt tid til sightseeing, med de vanlige turistattraksjonene, isbjørnskilt og frøhvelvet. En liten tur til Hotelneset for å se etter dyreliv. Lite liv, det ble plukket noen steiner i fjæra. Til middag ble det taco uten salat, før Hanne og besøket kjørte seg en tur ut til Vestpynten for å se på solnedgang og stor måne. Jeg og Isak avslutta dagen med Mario Kart, mens resten avslutta på KB.
Etter frokost på lørdag gikk Hanne og gjengen opp til varden opp mot Platåberget. Her fikk de god utsikt til byen hvor jeg og Isak var. Nede i sentrum var det tid for den årlige stafetten til inntekt TV-aksjonen. Hvert lag betaler en sum for å delta, skolene blir sponset av de lokale bedriftene. Det er kåring av beste kostyme, og vi møtte en som var utkledd som huset "vårt", det blå spisshuset. De vant også kåringen.
Isak hadde avtalt overnatting hos Alfred, mens vi andre hadde booket bursdagsmiddag på Gruvelageret. Her var det fire-retters middag med smaker vi ikke hadde smakt før. Her var 5 bord besatt, og fire av de hadde bursdagsfeiring. Etter 4 retter og 4 timer tok vi turen ned til Svalbar hvor vi gikk inn i søndag og Hanne ble 40 år :) Vi flytta feiringa til KB.
Søndag henta vi Isak, det ble lekt litt gjemsel med gjengen før Hanne og Isak kjørte fastlandsbesøket til flyplassen. Jeg tror nok de hadde ei fin langhelg her 78 grader nord. Vi gjenværende-tre tok nok en bursdagsmiddag, på Barentz.
Vær og kveldsmat
Det har vært mye grått med tåke og regn i det siste, men i helga var det et fantastisk vær. I går flytta snøgrensa seg ned noen meter og vi hadde sesongens første snøfall. Vi tok kveldsmaten i snøen ute på tundraen sammen med Alfred og familien. Vi var enige inne i snødrivet at vi aldri hadde kommet til å gått ut for å spise kveldsmat i samme vær på fastlandet.
I dag er det minusgrader og finvær, men fredag er det meldt regn igjen... så snøscootere skal få stå under trekket ei god stund enda.
